Opplevelser

The Plus

The Plus - verdens mest miljøvennlige fabrikk og et heftig reisemål. Møbelfabrikken Vestre leverer fantastiske utemøbler til mange internasjonale storbyer, og nå åpnes en besøksvennlig fabrikk på Magnor i Kongsvingerregionen - Norges grønne hjerte.Fabrikken er designet av det danske arkitektfirmaet BIG, og blir mye mer enn bare en fabrikk. Fra sommeren 2022 kan du nyte spektakulær arkitektur, et besøkssenter og en 300 måls opplevelsespark! Ta med familien på en piknik i området, og sjekk ut kunstinstallasjonene i parken.Fra taket på The Plus kan du se mer av hva som skjer inne i fabrikken.

Les mer
  • Besøkssenter

Gaustadvegen 140, Magnor

Vis i kart

Eidskog

The Plus

Beskrivelse

BREEAM Outstanding

The Plus blir verdens første prosjekt i sin typologi som oppnår aller høyeste miljøklassifisering i BREEAM ved å oppfylle kravene til Outstanding-nivå. Et Outstanding-bygg er definert som et internasjonalt forbildeprosjekt. Det er i utgangspunktet mindre enn 1 prosent av alle nybygg som skal kunne oppnå dette ekstreme nivået, men i praksis er det vanskeligere. Det finnes i dag ingen industriprosjekter i Norden som er i nærheten av å tilfredsstille kravene til Outstanding. Gjennom prosjektet ønsker Vestre å vise at også industriprosjekter kan være globale forbilder innen miljø.

The Plus er den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår, og fabrikken vil bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Spektakulær arkitektur, besøkssenter og 300 mål opplevelsespark vil dessuten bidra til å utvikle Magnor til en attraktiv destinasjon for besøkende fra hele verden. Slik skal Vestre inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet.

Magnor har en rik kultur- og industrihistorie som vi ønsker at flere skal få kjennskap til. Tettstedet Magnor ligger i Eidskog kommune sør i Innlandet. Det er bare elleve mil til Oslo, og Sverige ligger Kongsvinger og Arvika i Sverige.

I mer enn 7 000 år har det har vært ferdsel, produksjon og handel på Magnor. Skogsmenn og folk til fots, til hest og i båt langs Vrangselva slo seg ned her. Arkeologer har funnet pilspisser av flint fra 800 f.Kr og fangstgroper og stokkebåter fra 400 f.Kr, noe som bekrefter at området tidlig ble befolket. I 871 tok Harald Hårfagre Värmland fra Erik Sveakonge, og det var starten på flere hundre år med norsk herredømme i hele denne regionen.

Sammen med noen tusen stridsmenn reiste Olav den Hellige gjennom skogene langs Vrangselva i 1028. Etter at han døde under slaget på Stiklestad i 1030, begynte pilgrimsvandringene til Nidaros nesten umiddelbart. Folk ville se den hellige kongen, og mange kom fra Europa på sommer- og vinterveier som gikk gjennom Magnor. Nylig har den gamle pilegrimsleden blitt rustet opp og gjenåpnet.

Først i 1389 ble Värmland endelig overført tilbake til Sverige da dronning Margareta overtok makten. Noen hundre år senere, rundt 1610, kom de første innvandrerne til Norge gjennom Magnor. Dette var skogfinner kjent for sine svedjeteknikker – de svidde av skog for å få god dyrkingsjord til rug.

Det har alltid vært et godt forhold mellom folk på begge sider av grensen i dette området. Det sies at da den svenske general Armfeldt skulle bygge opp sin arme mot Norge i 1808, nektet han å ha med värmlendinger fordi det var så mange inngifte over grensen. På norsk side vegret bøndene i Eidskog seg mot å gå til krig mot sine gode naboer i Värmland. Den første postvegen og rikstelefonforbindelsen mellom Stockholm og Christiania gikk også gjennom Magnor.

Bli enda bedre kjent med dette spennende området i Norge!

Følg oss på Instagram

@visitkongsvingerregionen

Bilde fra Visit Kongsvinger Regionen sin Instagram profil
Visste du at Hans Børli ble født på denne dagen for 105 år siden?💚«Det eneste gode jeg har å si om disse forbannede vinterkveldene, er stjernehimmelen.» Hans Børli.🌲Dikteren Hans Børli (1918–1989) levde hele sitt liv i Eidskog kommune. Han vokste opp under små kår inne på Fjeldskogen. Han ble tidlig glad i bøker og utmerket seg på skolen. Forsøk på videre utdanning ble stoppet av krigen. I krigsårene vikarierte han som skolelærer på sitt hjemsted, arbeidet i skogen og fungerte samtidig som grenselos for flyktninger til Sverige. Da freden kom, stiftet Hans Børli familie og flyttet til Tobøl. Skogen ble hans fremtidige arbeidsplass, som tømmerhogger.Hans Børlis er ofte blitt karakterisert som «Skogens dikter», en betegnelse han selv både likte og mislikte. Utgangspunktet var skogen. Den kjente han bedre enn noen. Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død.Børlis litterære produksjon strekker seg over tidsrommet 1933–1988, fra han debuterte i Kongsvinger Arbeiderblad med skolestilen «I snestorm og kulde» til hans siste, retrospektive verk, «Med øks og lyre». I alt ble det 22 diktsamlinger og seks prosabøker. En diktsamling, en roman og en aforismebok, «Tankestreif», er utgitt posthumt. Hans Børli skrev forøvrig et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og ukeblad. Dessuten var han en flittig brevskriver.Hans Børli er oversatt til flere språk, blant annet tjekkisk, russisk, tysk og spansk, og han mottok en rekke litterære priser. @hansborli_tyrielden @Oppistuen #hansbørli #skogensdikter #skog #eidskog #oppistuen #kongsvingermuseum #anno #norgesgrønnehjerte #visitnorway